En eldre mann, tiltrukket av en ung trollkvinne ved kysten, nyter et nostalgisk møte, gjenoppliver en tapt lidenskap i et tidløst, sensuelt skuespill.
I nærheten av strandkanten bodde en eldre herre med en lengsel etter romantikk, en lengsel som så ut til å ha gått tapt for tidens sand. Hjertet hans var tungt av ensomhetens byrde, en følelse som bare en øm berøring kunne lindre. Mens bølgene hvisket sine hemmeligheter, nærmet en strålende skjønnhet seg, hennes ungdommelige lokke umulig å motstå. Den gamle mannens øyne lyste opp av håp, hjertet banket vilt i forventning. Hun var et syn av skjønnhet, et fyrtårn av håp i hans ellers øde verden. Luften var tykk av begjær, kroppene deres vaiet i en rytme like gammel som tiden selv. De gamle hendene var stødige, berøringen hans fylt med et helt liv av lengsel. Scenen var et testament til kjærlighetens tidløse lokke, en dans mellom livets årstider, et øyeblikk av lidenskap som runget gjennom tidene.